Overtenking: Historien om de to munkene og den unge kvinnen
Mange av oss bærer med oss ting mye lengre enn nødvendig. Det kan være hendelser eller noe noen har sagt til oss som vi hverken klarer eller ønsker å komme over. Ja, det kan til og med være noe vi selv har gjort som vi ikke makter å tilgi oss selv for.
Av og til er vi nødt til å akseptere at det som har skjedd, har skjedd. Vi må rett og slett lære oss å gi slipp. Jeg vil derfor dele med deg en nydelig zen-historie jeg ofte forteller coachingkunder som stiller på Zoom eller stikker innom kontoret:
Historien om de to munkene og den unge kvinnen
To munker var ute på vandring langs en elv i Kambodsja. Det hadde striregnet hele morgenen og elven var gått over sine bredder. Når de rundet et hjørne fikk de øye på en vakker, ung kvinne kledd i nydelige silkeklær. Det var åpenbart at hun ønsket å krysse elven, men var redd for å ødelegge de fine klærne sine.
«Kunne dere være så snille å hjelpe meg over?» spurte kvinnen forsiktig.
«Absolutt ikke. Løftene jeg har gitt forbyr meg fra å berøre en kvinne», svarte den yngste munken resolutt.
Uten å nøle gikk den eldste av de to munkene bort til kvinnen, løftet henne opp og bar henne over til den andre siden hvor hun kunne gå tørrskodd og takknemlig i land.
Den yngre munken kunne ikke tro det han akkurat hadde sett, men sa likevel ingenting.
De fortsatte sin vandring i stillhet i flere timer helt til den yngre munken ikke lenger kunne holde seg: «Mester, hvordan kunne du? Jeg kommer ikke over at du bar den unge kvinnen over elven. Vi munker skal ikke en gang ha øyekontakt med kvinner, og her driver du og bærer en vakker, ung dame på dine skuldre. Si meg, eier du hverken anstendighet eller selvdisiplin?»
«La meg stille deg et spørsmål», svarte den eldste munken rolig, helt uberørt av den andre munkens anklager. «Si meg, hva gjorde jeg når jeg kom over til den andre siden?»
«Du satte kvinnen ned», svarte den yngste.
«Det stemmer», sa munken og smilte. «Jeg satt henne ned ved elvebredden for flere timer siden. Hvorfor bærer du da fremdeles på henne?»
Linjen mellom rett og galt er ofte ikke så klar som den blir presentert. Vi har faktisk et valg – både for hvordan vi tolker en situasjon og for hvordan vi lar den påvirke oss i ettertid.
Måten den eldre munken klarer å sette ned den unge damen på den andre siden og gå videre uten å føle seg skyldig eller skuffet over seg selv, er en vis lærdom jeg utfordrer deg til å ta med deg videre. Tenk over: Hva går DU fortsatt rundt og bærer på som du ikke lenger trenger å bære på? Husk at du ikke kan starte det neste kapittelet i livet ditt hvis du ikke slutter å lese det forrige!