Historien om ungdommen og bestemoren
Vi mennesker reagerer veldig forskjellig når vi møter motgang. Det vi likevel har til felles er at vi alle, før eller senere, vil møte på utfordringer i livet. Når jeg coacher barn og ungdom er jeg derfor spesielt opptatt av å bygge opp deres motstandskraft, altså, deres evne til å takle vanskeligheter og tilpasse seg nye situasjoner i livet.
Som en del av coachingproessen bruker jeg ofte historier. Her er en av favorittene mine:
Det var høstferie og en jente var på besøk hos bestemoren sin som bodde ute på landet. En kveld de satt og snakket sammen brast jenta plutselig sammen i gråt. Hun fortalte bestemoren om hvor vanskelig hun hadde det for tiden og hvor lei og sliten hun var av å hele tiden måtte streve og kjempe. Det virket som at når endelig ett problem var løst og ute av verden, så fulgte snart et annet.
Etter at jenta var ferdig med å snakke reiste bestemoren seg rolig opp, og tok henne med ut på kjøkkenet. Der fylte hun tre gryter med vann, satte hver av dem på en plate og skrudde på varmen.
Når vannet begynnte å koke, puttet hun poteter oppi den første gryten, en håndfull egg i den andre og malte kaffebønner i den tredje. Hun satte seg deretter på en stol og lot dem koke, alt uten å si et ord til barnebarnet. Jenta stønnet utålmodig og lurte på hva i all verden det var bestemoren holdt på med.
Etter 20 minutter skrudde hun av platene. Hun tok potetene ut av gryten og plasserte dem i en bolle. Hun løftet forsiktig eggene ut av gryten og la dem møysommelig i en skål. Til slutt helte hun litt av kaffen over i en kopp.
Hun snudde seg deretter til jenta og spurte: “Hva ser du?”
“Poteter, egg og kaffe…” svarte jenta, lettere irritert.
“Se nærmere”, insisterte bestemoren, “og kjenn på potetene.”
Jenta gjorde som hun sa og bemerket at de var myke.
Bestemoren ba henne deretter om å ta opp et egg og skrelle det.
Hun gjorde som bestemoren sa, og la merke til det egget var blitt hardt.
Til slutt ba han henne om å ta en slurk av kaffen.
Den rike, fyldige aromaen brakte fram et etterlengtet smil hos barnebarnet.
“Men bestemor, hva er egentlig poenget her?”
Bestemoren smilte tilbake og sa: “Se her, kjære venn. Potetene, eggene og kaffebønnene har vært med på det samme – de har alle blitt slengt i en gryte med kokende vann. Likevel reagerte de alle forskjellig.“
“Poteten var sterk, hard og ubønnhørlig, men i møtet med det kokende vannet ble den myk og svak. Egget var skjørt, med et tynt skall for å beskytte sin flytende kjerne. Etter møtet med det kokende vannet ble det hardt innvendig. Kaffebønnene, derimot, er unike. I møtet med det kokende vannet forandret de vannet. De skapte noe nytt.”
“Tenk derfor på dette…“, fortsatte bestemoren, og satte seg nærmere barnebarnet.
“…det kokende vannet er som problemene og vanskelighetene i livet. Vi kommer alle til å oppleve motgang i livet, det er uungåelig. Spørsmålet er derfor: Når motgang banker på døren din, hvordan reagerer du?
Er du poteten som ser sterk ut, men som i møtet med utfordringer og motgang blir myk og svak?
Er du egget som begynner med et åpent hjerte, men forandrer seg når det blir opphetet? Har du blitt hard og urokkelig etter krangler med familie, kjæreste eller venner? Selv om “skallet” ditt ser likt ut, har innsiden blitt hard og bitter?
Er du som kaffebønnen? Du lar deg ikke forandre av omgivelsene, men bruker dem til å gjøre deg sterkere og mer rustet til fremtiden. Er det når ting er som mørkest og prøvelsene størst at du vokser og du forandrer situasjonen rundt deg til det bedre?
Derfor spør jeg deg, mitt kjære barn, hvem er du? Er du en potet, et egg eller en kaffebønne?”
PS! Husk at en persons karakter ikke blir bygget når ting går av seg selv, men derimot i tider hvor vi står ovenfor motgang og prøvelser – tider hvor vi kan velge å være kaffebønnen.
