Stressmestring 101: Min Favorittstrategi For Overtenking

For en stund siden hadde jeg to nye coachingkunder som i utgangspunktet virket å ha ganske så forskjellige utgangspunkt.

Han ene var en mann i starten av 30-årene som jobbet lange dager og hadde den klassiske utfordringen med å ta med seg jobben hjem og ikke klare å ”koble av” .

Han andre var en gutt på videregående skole som slet med å sove fordi tankene kvernet og kvernet om hva som hadde skjedd den dagen og hva som kom til å skje dagen etter.

Høres det kjent ut?

Jeg avsluttet begge timene med å fortelle en historie jeg selv ble fortalt for mange år siden, nemlig historien om en snekker og hans spesielle tre.

Bekymringstreet

Snekkeren som ordføreren hadde leid inn for å renovere deler av byenes lille rådhus, hadde akkurat blitt ferdig med en tøff dag på jobb. En punktering hadde ført til at han kom en time for sent, den elektriske sagen hadde sagt takk for seg, og som om det ikke var nok, så nektet hans gamle pickup å starte. Ordføreren syntes synd på mannen og bestemte seg for å kjøre ham hjem.

Gjennom hele turen satt snekkeren fordypet i egne tanker med et sammenbitt uttrykk i ansiktet. Han sa ikke et ord før de omsider svingte inn på gårdstunet hvor snekkeren bodde. “Har du lyst til å komme inn å hilse på familien min?” spurte snekkeren.

Gjerne det”, svarte ordføreren og slo av motoren. På vei opp trappen til huset la han forundret merke til at snekkeren stoppet opp et par sekunder og forsiktig rørte ved et stort furutre.

Når han så åpnet døren til huset var det som om snekkeren gjennomgikk en utrolig forvandling. Det sammenbitte uttrykket var forduftet, ansiktet hans var et eneste stort smil og han klemte sine to små døtre og ga kona si et så stort og kjærlig kyss at ordføreren nesten ble forlegen.

Etter besøket fulgte snekkeren ordføreren ut til bilen. Idet de passerte furutreet klarte ikke ordføreren å stagge nysgjerrigheten sin, og spurte: “Unnskyld at jeg spør, men hva var det du gjorde med det treet før vi gikk inn?”

“Åh, det er bekymringstreet mitt”, svarte snekkeren og smilte. “Jeg vet at det vil være dager på jobben som er utfordrende og stressende, men én ting er sikkert: de problemene hører ikke hjemme hos mine barn og min kone. Så jeg henger rett og slett alt av bekymringer og grublerier på det treet hver dag etter jobb. Neste morgen plukker jeg dem opp igjen.”

Snekkeren tok en liten pause, og så sa han: “Det rare er at når jeg kommer ut her om morgenen for å plukke dem opp, så har ofte flesteparten forduftet.”

Mitt digitale bekymringstre

Siden den gang har jeg har jeg utviklet en digital metode som jeg kaller «Bekymringstreet». Dette er et dokument hvor jeg noterer ned alle bekymringene mine, for deretter å sjekke om dette faktisk skjedde. Det sies at 99% av alle bekymringer vi har, aldri blir til virkelighet, og dette har jeg nå fått bekreftet i min egen hverdag!

Når jeg går gjennom det en uke senere, opplever jeg det samme som snekkeren: i ~99% av gangene viser det seg at bekymringene mine er enten «ubegrunnende» eller «fullstendig ubegrunnede». Og enda mer interessant: de gangene det jeg var redd for skulle skje, skjedde, så gikk det helt fint og jeg taklet det uten problemer!

Det å skrive ned bekymringene kan være en effektiv måte å ta kontroll over tankene på, og det kan bidra til en bedre mental balanse. Uansett om du velger et fysisk tre, en imaginær knagg utenfor soveromsvinduet ditt, eller et digitalt bekymringstre: det å ha et spesifikt sted for bekymringene dine kan være en stor lettelse. Det gir ikke bare hjernen din en pause, men også deg selv muligheten til å slappe av og fokusere på det som virkelig betyr noe. Så hvorfor ikke prøve det selv?